Kirke på nye måter Knut Refsdal

Alle FNs medlemsland ble i 2015 enige om 17 globale mål for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene. Disse målene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng og representerer både noe gammelt og nytt. Engasjement for fred, miljø og rettferdighet er ikke noe nytt, men det har aldri skjedd før at alle verdens land har blitt enige om så omfattende og ambisiøse mål. Dette skaper en ny drivkraft og gir oss en sjanse vi må gripe. For å nå målene er vi avhengig av at mange jobber for dem. Det er summen av våre handlinger som avgjør om det er mulig. Bærekraftmålene representerer således en unik mulighet for kristent samfunnsansvar, i samarbeid med mange andre samfunnsaktører, både offentlige og frivillige. Dette snakker jeg med Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, og Anne Ng Forster, bistandskonsulent i Metodistkirkens Misjonsselskap, om.

Ingeborg Dybvig er kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke. Hun har skrevet en masteravhandling i retorikk: «Som epler av gull i skåler av sølv er ord som blir talt i rett tid: Kirkens bruk av ethosappeller i digital kommunikasjon for å bygge troverdighet». I avhandlingen undersøkte hun Svenska kyrkans og Den danske folkekirkens digitale retorikk og hvorvidt denne framstår troverdig og skaper sympati hos mottakerne. Hun er særlig opptatt av en passende tale som setter publikums behov foran kristen forkynnelse, og peker på fire strategier for kommunikasjon: enkelt, målrettet, konsistent og helhetlig. I samtalen fokuserer vi både på digital kommunikasjon, men også på kirkens øvrige kommunikasjon, særlig i undervisning og forkynnelse, i en tid der den moderne treenighet av fornuft, følelser og vilje står sterkere enn Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Generelt er det færre som deltar i gudstjenester. De senere årene har nedgangen vært markant. Men noen steder går utviklingen i motsatt retning. I Den norske kirke har menigheter med økt gudstjenestedeltakelse blitt undersøkt i et forskningsprosjekt. Hva kjennetegner disse menighetene og er det mulig å si noe om deres profil og hva som er grunnene til denne økningen? Hallgeir Elstad er professor i teologi ved Teologisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Jon-Erik Bråthen jobber som feltprest i Forsvaret. Han forteller at mesteparten av sin tid bruker han på samtaler med soldater. Samtalene handler om utfordringer knyttet til det å være menneske. Jeg fikk en prat med ham om hva han tenker om det å være prest i Forsvaret og om hvordan norske ungdommer tenker om tro, kirkeliv og religiøsitet. 

Jeg har lenge vært fascinert av den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer (1906-45), som døde bare noen uker før 2. verdenskrig sluttet, henrettet fordi han var delaktig i et drapsforsøk på Hitler. Men Bonhoeffer er ikke bare enkel å forstå. Derfor har jeg spurt Jan-Olav Henriksen, professor i systematisk teologi ved MF, om hjelp til å forklare hva Bonhoeffer egentlig mente. Bonhoeffer var særlig opptatt av hva sekulariseringen gjorde med kristen tro og bekymret for et gudsbilde som kun hadde plass til Gud i "hullene" i menneskets viten. I motsetning til mye annen teologi, prøvde han imidlertid ikke å bekjempe sekulariseringen. I stedet forsøkte han å uttrykke teologien på en slik måte at den kunne møte mennesket i dets sekulariserte tilstand. Ut fra dette har uttrykk som "en religionsløs tid", "Kristus som den religionsløses herre", "religionsfri kristendom", "den myndiggjorte verden" og "moden verdslighet" blitt til.

De siste årene har jeg reist mye utenlands i kirkelige sammenhenger, og jeg synes jeg ser en trend: Flere og flere blir vegetarianere. Årsakene er en kombinasjon av klimahensyn, dyrevelferd og kristen overbevisning. Jan Rantrud, pensjonert lærer ved NLA, har vært vegetarianer i 30 år. I denne samtalen forteller han, med utgangspunkt i Bibelen og kristen tradisjon, hvorfor.